Hvilke land har formuesskatt? – Oversikt 2025

Hvis du lurer på hvilke land som faktisk har formuesskatt i dag, er du ikke alene: Ifølge OECD (internasjonal organisasjon for økonomisk samarbeid) hadde 12 OECD-land formuesskatt i 1990, men i 2024 er det bare fire igjen. Her får du en oversikt over landene, satsene og hva som skiller dem.

OECD-land med formuesskatt (2024): 4 (Colombia, Norge, Spania, Sveits) ·
Europeiske land med formuesskatt (2025): 3 (Norge, Sveits, Spania) ·
Land i verden med formuesskatt: Anslagsvis 6–8 ·
Høyeste formuesskattesats (Spania): Opptil 3,5 % ·
Norsk formuesskattesats (2024): 0,15 %–1,1 % avhengig av formue

Fem nøkkelfakta gir et raskt bilde av formuesskatten i dag.

Hvilke land i verden har formueskatt?

For å forstå hvilke land som har formuesskatt, må vi først skille mellom bred årlig formuesskatt på nettoformue og mer avgrensede eiendomsskatter. Ifølge OECD defineres en «net wealth tax» som en gjentakende skatt på individers totale eiendeler minus gjeld. I 2017 var det bare fire OECD-land igjen med en slik skatt: Frankrike, Norge, Spania og Sveits.

Hvilke land i Europa har formuesskatt?

• I Europa er det per 2025 kun tre land med bred formuesskatt på nettoformue: Norge, Spania og Sveits. Det bekrefter Tax Foundation (amerikansk skattepolitisk tenketank) i en oppdatert analyse fra 2024.
• Frankrike avskaffet sin brede formuesskatt (ISF) i 2018 og erstattet den med en eiendomsbasert skatt (IFI) som kun gjelder fast eiendom over 1,3 millioner euro, med satser fra 0,5 % til 1,5 % (Tax Foundation).
• Andre europeiske land som Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland har ikke formuesskatt, men enkelte har formuesrelaterte skatter som Belgias årlige skatt på verdipapirkontoer over 1 million euro på 0,15 % (Freshfields (advokatfirma)).

Er det formuesskatt i Spania?

Ja, Spania har både en regional formuesskatt («Impuesto sobre el Patrimonio») og en nasjonal solidaritetsskatt på store formuer. Den regionale skatten har et generelt bunnfradrag på 700 000 euro, pluss ytterligere 300 000 euro for primærbolig (RSM (revisjons- og rådgivningsselskap)). Solidaritetsskatten, som ble innført i 2023 og videreført for 2024, gjelder nettoformue over 3 millioner euro med satser mellom 1,70 % og 3,50 % (RSM).

The implication: Spania viser at høye satser kan kombineres med høye bunnfradrag, noe som skjermer lav- og mellominntektsgrupper.

Hvilket land har høyest formuesskatt?

Av dagens OECD-land har Spania de høyeste formuesskattesatsene. Tax Foundation oppgir at den nasjonale skatten har progressive satser fra omtrent 0,2 % til 3,5 %, og enkelte regioner som Extremadura har en toppsats på 3,75 %. I Norge er maksimal sats 1,1 % (2024), mens Sveits’ samlede kantonale og kommunale satser sjelden overstiger 0,87 % (PwC Worldwide Tax Summaries).

Hvilket land har lavest formuesskatt?

• Sveits har generelt de laveste formuesskattesatsene i OECD. PwC oppgir at satsene varierer fra 0,1 % til 0,87 % avhengig av kanton og kommune, og det er ingen føderal formuesskatt.
• Norge har også en relativt lav terskel, men satsen på 1,1 % er høyere enn i de fleste sveitsiske kantoner.

Forskjellen i skattetrykk er betydelig: En nettoformue på 10 millioner kroner kan gi en årlig skatt på rundt 91 000 kroner i Sveits (0,91 %) mot opptil 110 000 kroner i Norge (1,1 %) – og langt mer i Spania om formuen overstiger 3 millioner euro.

Er Norge det eneste landet i verden med formuesskatt?

Nei, Norge er langt fra alene. To uavhengige kilder – Tax Foundation og Euronews (europeisk nyhetskanal) – bekrefter at per 2025 har fire OECD-land en årlig formuesskatt på individers nettoformue: Colombia, Norge, Spania og Sveits. I Europa er det bare tre land: Norge, Spania og Sveits.

Hvilket land har ikke formuesskatt?

• De fleste OECD-land, inkludert Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Storbritannia, har ingen formuesskatt.
• Blant de nordiske landene er Norge det eneste med formuesskatt. Council on Foreign Relations (amerikansk utenrikspolitisk institutt) påpeker at mange land avskaffet formuesskatten på 2000-tallet for å tiltrekke kapital og kompetanse.

The pattern: Norge står i en unik posisjon med både høy skatt på arbeidende kapital og et av få gjenværende formuesskattesystemer.

Hvor mye må man betale i formuesskatt på 2 millioner?

I Norge er formuesskatten i 2024 slik at nettoformue over 1,7 millioner kroner beskattes med 1,1 % for den delen som overstiger et bunnfradrag. For en enslig person med 2 millioner kroner i nettoformue blir regnestykket: (2 000 000 – 1 700 000) × 1,1 % = 3 300 kroner i årlig formuesskatt. NLS Norway Relocation (norsk relokaliseringstjeneste) oppgir at for ektepar er bunnfradraget 3,4 millioner kroner.

Hva er formueskatt?

Formuesskatt er en årlig skatt på nettoformuen din – altså verdien av alle eiendeler (bolig, aksjer, bankinnskudd, bil osv.) minus gjeld. OECD understreker at dette skiller seg fra engangsskatter og skatter på enkelte aktivatyper, som eiendomsskatt.

I andre land er tersklene og satsene helt annerledes:

• Spania: Bunnfradrag 700 000 euro, satser opp til 3,5 %.
• Sveits: Bunnfradrag varierer per kanton, typisk lave terskler, satser 0,1–0,87 %.
• Colombia: Formuesskatt på nettoformue med sats 1,5 % frem til 2026, deretter 1 % (PwC Worldwide Tax Summaries).

Forskjellene i bunnfradrag og satser gjør at en formue på 2 millioner kroner (omtrent 175 000 euro) i Norge gir 3 300 kroner i skatt, mens det samme beløpet i Spania er under bunnfradraget og dermed skattefritt.

Sammenligning av formuesskatt i OECD-land

En sammenligning av de fire landene viser store forskjeller i skattetrykk og utforming.

Mønsteret er tydelig: Spania har høyest satser, men også et høyt bunnfradrag. Sveits har lave satser og lav terskel, mens Norge ligger midt i mellom. Colombias skatt er relativt ny og har en fallende sats fra 2027.

Bekreftede fakta og uklare forhold

Her er hva vi vet med sikkerhet, og hva som fortsatt er uavklart.

The catch: Selv om formuesskatten er sjelden, forblir debatten om dens effekter på kapitalflukt og omfordeling uavklart.

Hva sier ekspertene?

«Norge er i dag et av få land i Europa som fortsatt har en formuesskatt, sammen med Sveits og Spania.»

– Store norske leksikon (norsk leksikon)

«Innenfor OECD har Norge, Sveits og Spania formuesskatt pr. 2024, i 1990 hadde 12 land formuesskatt.»

– Wikipedia (åpent leksikon)

Ekspertene er samstemte: Formuesskatten er i dag et sjeldent fenomen i den vestlige verden, og Norge er ett av svært få land som har beholdt den.

For norske skattebetalere og politikere er implikasjonen klar: Skal Norge beholde formuesskatten, må man leve med at den er et særtrekk sammenlignet med nabolandene. Ønsker man å redusere kapitalflukt, kan man se til Sveits’ modell med lave satser og stor lokal frihet – eller til Spania, som har høye satser men samtidig et høyt bunnfradrag som skjermer vanlige husholdninger.

Relatert lesning: Innskuddspensjon regler: oversikt og plikter

Ofte stilte spørsmål