Hvert år når budsjettet legges frem, dukker den samme debatten opp: Skal det koste å eie arbeidsplassene i Norge? Formuesskatt på arbeidende kapital er en av de mest omstridte skattene i norsk politikk og rammer både gründere, eierfamilier og investorer – denne guiden forklarer hva som regnes som arbeidende kapital, hva du faktisk må betale og hva som foreslås av endringer frem mot 2026.
Bunnfradrag 2025: 1,76 mill. kr ·
Samlet sats 2025: 1,0–1,1 % ·
Foreslått bunnfradrag 2026: 1,9 mill. kr ·
Foreslått sats 2026: 0,65–0,75 % ·
Proveny 2025 (NHO-anslag): 34,8 mrd. kr
Kort oversikt
- Bunnfradrag 2025: 1,76 mill. kroner per person (Lovdata (lov- og forskriftsregister))
- Samlet sats: 1,0 prosent under 20,7 mill. og 1,1 prosent over (Finansdepartementet (Beregningskonvensjoner 2025))
- Om satsendringene for 2026 blir vedtatt i sin nåværende form er ikke avgjort (Skatteetaten (formuesskatt og verdsettingsrabatter))
- Hvor stor andel av provenyet som kommer fra arbeidende kapital, er et NHO-anslag – ikke et offisielt tall (NHO (posisjonsnotat om eierbeskatning))
- Finanskomiteen foreslår 50 prosent verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler – et første steg mot å fjerne skatt på arbeidende kapital (Stortinget (Innst. 3 S 2024–2025))
- Finansdepartementet foreslår utsettelse av formuesskatt på virksomhetsformue over 30 000 kroner (Regjeringen (Prop. 1 LS 2025–2026))
Nøkkeltallene viser at bunnfradraget og satsene beveger seg i samme retning frem mot 2026.
| Mål | 2025 | 2026 (forslag) |
|---|---|---|
| Bunnfradrag per person | 1 760 000 kr | 1 900 000 kr |
| Samlet sats, nedre trinn | 1,0 % | 0,65 % |
| Samlet sats, øvre trinn | 1,1 % | 0,75 % |
| Proveny 2025 (NHO-anslag) | 34,8 mrd. kr | – |
Hva betyr formuesskatt på arbeidende kapital?
Formuesskatt er en årlig skatt på nettoformuen din – altså verdien av alt du eier, minus gjelden din. Det gjelder både privatformue som bolig, bil og bankinnskudd, og næringsformue som aksjer og driftsmidler, ifølge NHO (næringslivets hovedorganisasjon).
Definisjon av formuesskatt
- Skatt på netto formue: eiendeler minus gjeld, fastsatt per 1. januar i skattefastsettingsåret (Regjeringen (Prop. 1 LS 2025–2026, skatteloven § 4-1))
- Betales av fysiske personer bosatt i Norge – ikke av personer bosatt i utlandet (NHO (formuesskatt))
- Betales til både kommune og stat, med samlet sats 1,0–1,1 prosent i 2025 for de fleste skattytere (Skatteetaten (net wealth tax and valuation discounts))
Hva er arbeidende kapital?
«Arbeidende kapital» brukes i norsk debatt om investeringer i bedrifter – typisk aksjer i eget selskap og direkteeide driftsmidler som inngår i næringsformuen, skriver NHO (næringslivets hovedorganisasjon). Begrepet finnes ikke som egen juridisk kategori i skatteloven, men brukes politisk for å skille kapital som er plassert i aktiv næringsvirksomhet fra passiv formue.
Skillet er ikke bare akademisk. Hvis arbeidende kapital skjermes fra formuesskatt, blir det billigere å investere i norske arbeidsplasser. Hvis den ikke skjermes, betaler eiere skatt av verdier som allerede er plassert i bedriften.
Kort sagt: Hele debatten dreier seg om hvorvidt skatten treffer kapital som skaper arbeidsplasser, eller kapital som kan flyttes uten store ringvirkninger.
Hva regnes som arbeidende kapital?
Eksempler på arbeidende kapital
- Maskiner, inventar, varelager og andre driftsmidler i en bedrift
- Aksjer i selskap der eieren selv er aktiv og kapitalen brukes i virksomheten
- Kundefordringer og andre driftsrelaterte eiendeler
Dette er kapital som «jobber» – den finansierer produksjon, lager og ansatte. Når den skattlegges, må eieren ofte ta ut utbytte eller låne penger for å betale skatten, påpeker Stortinget (finanskomiteens innstilling, skatter og avgifter 2025).
Hva er ikke arbeidende kapital?
- Sparepenger og bankinnskudd
- Aksjer som holdes som ren plassering uten tilknytning til aktiv virksomhet
- Sekundærbolig og fritidseiendom
- Utleiebolig og annen passiv kapital
Poenget med skillet er at passiv kapital kan flyttes uten at det går ut over arbeidsplasser, mens arbeidende kapital er låst til virksomheten. Derfor mener blant annet NHO (næringslivets hovedorganisasjon) at skatt på arbeidende kapital rammer annerledes enn skatt på bankinnskudd.
Argumenter for
- Forsvarerne mener skatten rammer store formuer og bidrar til omfordeling
- Arbeiderpartiet og LO peker på provenyet som finansiering av velferd og fellesskapsløsninger
- Skatten er forutsigbar og enkel å beregne for skattyter
Argumenter mot
- NHO og Høyre mener den tapper bedrifter for egenkapital og svekker investeringsevnen
- Finanskomiteen kaller den en særnorsk skatt som forskjellsbehandler norskeide selskaper
- Norske eiere betaler skatt av verdier som utenlandske eiere slipper
Det politiske skillet går altså mellom å prioritere proveny og omfordeling på den ene siden, og investeringsevne og eierskap på den andre.
«Formuesskatten på arbeidende kapital er en særnorsk skatt som tapper bedriftene for egenkapital og forskjellsbehandler norskeide private selskaper sammenlignet med utenlandsk eide selskaper.»
— Stortinget (finanskomiteen, Innst. 3 S 2024–2025)
Hvor mye må du betale i formuesskatt?
Bunnfradrag formuesskatt
- 2025: bunnfradrag på 1 760 000 kroner per person, og 3 520 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett (Lovdata – Stortingets skattevedtak 2025)
- 2026: foreslått bunnfradrag på 1 900 000 kroner per person (Stortinget (Innst. 3 S 2025–2026))
Formuesskatt prosent
2025-satsene består av en statlig del og en kommunal del. Slik blir den samlede skatten:
Tre tall, ett mønster: jo større formue, jo høyere sats – men bunnfradraget gjør at de første 1,76 millionene alltid er skattefrie.
| Formuestrinn | Samlet sats 2025 | Foreslått samlet sats 2026 |
|---|---|---|
| Inntil 1,76 mill. (2026: 1,9 mill.) | 0 prosent | 0 prosent |
| 1,76 mill. – 20,7 mill. | 1,0 prosent | 0,65 prosent (inntil 21,5 mill.) |
| Over 20,7 mill. | 1,1 prosent | 0,75 prosent |
Satsene for 2025 er bekreftet i Finansdepartementets beregningskonvensjoner (2025), mens 2026-tallene følger av Skatteetatens satsoversikt og stortingsbehandlingen.
Formuesskatt kalkulator: eksempel med 3 millioner
La oss regne på en formue på 3 millioner kroner:
- Nettoformue: 3 000 000 kroner
- Bunnfradrag 2025: 1 760 000 kroner
- Skattegrunnlag: 3 000 000 – 1 760 000 = 1 240 000 kroner
- Sats: 1,0 prosent
- Formuesskatt 2025: omtrent 12 400 kroner
Med det foreslåtte bunnfradraget for 2026 på 1,9 mill. og sats 0,65 prosent synker samme formue til omtrent 7 150 kroner i året.
For en eier med 3 millioner i netto formue er beløpet altså rundt 12 000 kroner i året. For en eier med 30 millioner i arbeidende kapital, derimot, blir regningen vesentlig tyngre – og det er her debatten virkelig brenner.
Regnestykket viser hvorfor eierfamilier med store verdier i bedriften opplever formuesskatten som en direkte kostnad på eierskap, ikke på inntekt.
Hva er de nye reglene for formuesskatt?
Regler 2024 og 2025
Fra 2024 til 2025 ble bunnfradraget økt fra 1,7 til 1,76 millioner kroner, og ekteparfradraget tilsvarende fra 3,4 til 3,52 millioner kroner, ifølge Regjeringen (Prop. 1 LS 2024–2025). Satsene forble 1,0 prosent inntil 20,7 millioner og 1,1 prosent over dette nivået.
I tillegg kom et politisk gjennombrudd: Finanskomiteen foreslo i Innst. 3 S (2024–2025) at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes til 50 prosent, som første steg i en rask fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital.
Hva skjer med formueskatten i 2026?
For 2026 ligger det an til både høyere bunnfradrag og lavere satser – i tillegg til en helt ny utsettelsesordning. Slik ser veien fremover ut:
| År | Endring |
|---|---|
| 2024 | Bunnfradrag justert til 1,7 mill., satser 1,0–1,1 prosent |
| 2025 | Bunnfradrag 1,76 mill.; forslag om 50 prosent verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler |
| 2026 | Foreslått bunnfradrag 1,9 mill. og satser 0,65–0,75 prosent; utsettelsesordning for virksomhetsformue |
Utsettelsesordningen er beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) fra Finansdepartementet: Formuesskatt på virksomhetsformue over et terskelbeløp på 30 000 kroner kan utsettes, slik at eieren slipper å ta penger ut av bedriften for å betale skatten.
Dersom både 50 prosent rabatt og utsettelsesordningen blir vedtatt, forsvinner det meste av den praktiske byrden ved formuesskatt på arbeidende kapital – uten at skatten formelt fjernes.
Det politiske kompromisset ligger dermed i å avvikle skatten gradvis, ikke å fjerne den med ett vedtak.
Hvordan unngå formuesskatt lovlig?
Lovlige måter å redusere formuesskatt
- Investere i arbeidende kapital fremfor passiv formue – driftsmidler og aksjer kan verdsettes lavere enn bankinnskudd
- Utnytte bunnfradraget hos begge ektefeller
- Vurdere gaveoverføringer – gaveavgiften er avviklet, men mottaker kan få formuesskatt
- Flytte ut av Norge og bryte skattemessig bosted
183 dagers regelen
Formuesskatten betales bare av personer bosatt i Norge. Personer bosatt i utlandet betaler ikke formuesskatt til Norge, selv om de har investeringer her, ifølge NHO (formuesskatt). Den praktiske tommelfingerregelen er at du må oppholde deg utenfor Norge i minst 183 dager i året for å bryte skattemessig bosted.
Å flytte er imidlertid et stort steg. Skatteetaten vurderer bosted ut fra flere kriterier enn dager alene – blant annet bolig, familie, arbeid og sentrum for livsinteressene.
Kan man gi 1 million i gave?
Ja, det er fullt mulig å gi 1 million kroner i gave. Norge har ikke lenger gaveavgift, men gaven reduserer din egen nettoformue. Mottakeren kan derimot måtte betale formuesskatt av gaven hvis den samlede formuen overstiger bunnfradraget.
For ektefeller som skattlegges under ett, gir gave mellom ektefeller ingen skatteeffekt – formuen flytter seg bare innenfor samme skattegrunnlag.
Jo mer arbeidende kapital du binder i bedriften, desto mer sårbar blir du for formuesskatt – samtidig som mye av den samme kapitalen kan verdsettes med rabatt. Bankinnskudd gir ingen rabatt i det hele tatt.
For eiere av norske aksjeselskaper er konklusjonen foreløpig: Planlegg med dagens regler, men hold deg oppdatert – for 2026 kan endre bildet betydelig.
Bekreftet og uklart
Bekreftede fakta
- Bunnfradrag 2025 er 1 760 000 kroner per person (Lovdata – Stortingets skattevedtak)
- Satsene i 2025 er samlet 1,0 prosent inntil 20,7 mill. og 1,1 prosent over (Finansdepartementet – beregningskonvensjoner)
- Arbeidende kapital omfatter aksjer og driftsmidler som inngår i næringsformue (NHO – definisjon)
Hva som er uklart
- Om 2026-satsene på 0,65/0,75 prosent blir endelig vedtatt
- Hvordan utsettelsesordningen for virksomhetsformue vil fungere i praksis
- Hvor stor andel av provenyet på 34,8 milliarder kroner som faktisk stammer fra arbeidende kapital – NHO anslår 21 milliarder, men tallet er ikke offisielt (NHO – posisjonsnotat om eierbeskatning 2025)
Usikkerheten ligger ikke i dagens tall, men i hvor mange av forslagene som blir stående etter stortingsbehandlingen.
Kritiske stemmer
«NHO anslår at formuesskatten på næringsformue for personer utgjør om lag 21 milliarder kroner av et totalt proveny på 34,8 milliarder kroner i 2025.»
— NHO (Privat eierskap og skatt, 2025)
«Formuesskatten på arbeidende kapital reduseres betydelig ved at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler settes til 50 prosent som første steg i en rask fjerning av denne skatten.»
— Stortinget (finanskomiteen, Innst. 3 S 2024–2025)
«Formuesskatten er en skatt som personlige skattytere, dødsbo og visse upersonlige skattesubjekter skal svare av sin nettoformue som overstiger bunnfradraget.»
— Finansdepartementet (Prop. 1 LS 2025–2026)
Fellestrekket i kritikken er at provenyet fra formuesskatten på arbeidende kapital må veies mot effekten på investeringer og eierskap.
Lavere satser, samme debatt
Det politiske kompromisset ser ut til å bli gradvis avvikling gjennom rabatter og utsettelser, ikke et rent politisk vedtak om å fjerne skatten. For gründeren som sitter med hele formuen i eget selskap, betyr det at skattebyrden letter – men at kompleksiteten øker. For investoren med passive aksjer og bankinnskudd, derimot, blir formuesskatten relativt sett viktigere. For norske eiere er valget tydelig: Omstill deg til lavere satser og nye utsettelsesregler – eller vent på at Stortinget endrer spillereglene igjen.
Les også: Historisk avkastning indeksfond · Beste aksjer: Hvilke aksjer er lurt å kjøpe?
Vanlige spørsmål
Hvor mye skatt på 3 millioner i formue?
Med 3 millioner i netto formue i 2025 trekker du fra bunnfradraget på 1,76 mill. og betaler 1,0 prosent av resten: omtrent 12 400 kroner. I 2026 er det foreslått at samme formue gir omtrent 7 150 kroner i skatt.
Hvor mye kan man ha i banken uten å betale formueskatt?
Du kan ha inntil 1 760 000 kroner i banken i 2025 uten å betale formuesskatt, forutsatt at du ikke har annen nettoformue. Beløpet over bunnfradraget inngår i skattegrunnlaget.
Er penger på konto formue?
Ja. Bankinnskudd regnes som en eiendel med økonomisk verdi og inngår i nettoformuen. Formuen fastsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret, ifølge skatteloven § 4-1.
Hvor lenge må du være ute av Norge for å slippe formuesskatt?
Den praktiske tommelfingerregelen er at du må oppholde deg utenfor Norge i minst 183 dager i året for å bryte skattemessig bosted. Skatteetaten vurderer imidlertid flere forhold enn dager alene.
Hva skjer hvis du gir bort formue før skattefastsettingen?
Gaveavgiften er avviklet, og en gave reduserer din egen nettoformue. Mottakeren kan derimot få formuesskatt dersom gaven gjør at egen nettoformue overstiger bunnfradraget.
Hvor mange prosent betaler du i formuesskatt?
I 2025 er den samlede satsen 1,0 prosent for formue mellom 1,76 mill. og 20,7 mill. kroner, og 1,1 prosent for formue over 20,7 mill. kroner. Statens del alene er 0,475 prosent inntil 20,7 mill.