Sparing til barn: Beste spareform, beløp og tips 2025

Det er lett å tenke at sparing til barn kan vente til man har bedre råd. Men for hver måned som går, går man glipp av noe av det viktigste i langsiktig sparing: tiden.

Gjennomsnittlig totalkostnad per barn (0–18 år): 1,5 millioner kroner (OsloMet) ·
Anbefalt spareandel i 50/30/20-regelen: 20 % av inntekten ·
Gjennomsnittlig sparing for en 20-åring: 50 000 kroner (Santander Consumer Bank)

«Langsiktig sparing til barn bør normalt plasseres i aksjefond fremfor bankkonto, fordi historisk avkastning er høyere enn banksparing.»

Hva er den beste sparingen for barn?

Valget av spareform avhenger av tidshorisont og risikovilje. For sparing over 5 år anbefaler de fleste banker og fondsaktører aksjefond fremfor sparekonto.

Sparekonto vs. fond

• Sparekonto: lav risiko, lav avkastning, rask tilgang – Gjensidiges spareguide
• Fondssparing: høyere forventet avkastning, langsiktig sparing (5+ år) – Smarte Pengers guide
• Aksjesparekonto (ASK): muliggjør skattefri fondsbytte og utsettelse av skatt – DNBs nyhetsartikkel

Implikasjonen: Aksjefond gir best avkastning over tid, men krever at man tåler svingninger. For sparing under 5 år er sparekonto tryggere.

«Valget mellom sparekonto og fond handler om risiko og tidshorisont – for barnesparing over 10 år er aksjefond det vanligste valget.»

Sparing i barnets navn vs. eget navn

Her er en oversikt over forskjellene mellom å spare i barnets navn og eget navn – med flere dimensjoner som påvirker både skatt og kontroll.

Tre faktorer, én avveining: skattebesparelse mot kontroll. For foreldre som betaler formuesskatt, kan det være gunstig å ha deler av barnesparingen i barnets navn etter at barnet blir 17 år, siden barnet har eget formuesfribeløp og ofte lavere totalformue.

Hva dette betyr: Valget mellom barnets og eget navn er en ren vurdering av om du prioriterer skatteeffektivitet (barnets navn) eller kontroll (eget navn). Det finnes ikke ett riktig svar for alle.

Hvor mye bør man spare til barna i måneden?

Det korte svaret: så mye du kan, men ikke på bekostning av egen økonomisk buffer. Her er hva tallene sier om vanlig sparebeløp i Norge.

Vanlig sparebeløp i Norge

• Gjennomsnittlig månedlig sparing til barn ligger rundt 500–1000 kroner – SpareBank 1 Ringerike Hadeland
• Hos flere norske fondsaktører kan foreldrene starte sparing til barn med så lite som 250 kroner i måneden i fond – SKAGENs guide

Små beløp over lang tid gir stor effekt grunnet renters rente. Et eksempel: 500 kroner i måneden i 18 år med 5 % årlig avkastning gir omtrent 175 000 kroner.

50/30/20-regelen

• 50 % av inntekten til nødvendige utgifter, 30 % til ønsker, 20 % til sparing – Smarte Pengers guide
• Regelen er en generell rettesnor, ikke en fasit for barnefamilier – Gjensidiges spareguide

Avveiningen: 500 kroner i måneden føles kanskje lite, men over 18 år utgjør det en betydelig sum. Hovedutfordringen er ikke beløpet, men konsistensen over tid.

Bør jeg spare i barnets eller mitt navn?

Dette er et av de mest sentrale spørsmålene for norske foreldre. Svaret avhenger av hvor mye du sparer, barnets alder og din egen skattesituasjon.

Skattemessige fordeler ved sparing i barnets navn

• Sparing i barnets navn gir lavere skatt på gevinst (barnets frikort) – SpareBank 1s pressemelding via NTB
• Frem til året barnet fyller 17 år, skattlegges formue og avkastning hos foreldrene – Söderberg & Partners
• Fra fylte 17 år skattlegges barnet selv for kapitalinntekter – Nordea nyheter

Risiko for at barnet bruker pengene ved 18 år

• Pengene tilhører barnet fra fødselen – disponeres ved 18 år – Nordea nyheter
• Det er mulig å regulere råderetten gjennom gavebrev eller testament – Nordnets blogg
• Sparing i eget navn gir full kontroll, men høyere skatt – DNBs nyhetsartikkel

Kjølvannet: Sparing i barnets navn er mest gunstig for familier som sparer moderate beløp (under Lånekassens grense) og som ikke trenger kontroll over pengene etter fylte 18 år. For familier som sparer større beløp, kan eget navn være tryggere.

Hvor mye har en vanlig 20-åring i sparing?

For å gi perspektiv på hva som er realistisk, her er hva gjennomsnittet sier.

Gjennomsnittlig sparebeløp ifølge Santander

• En vanlig 20-åring har omtrent 50 000 kroner i sparing – Santander Consumer Bank
• Regelmessig sparing fra fødsel gir en betydelig høyere sum ved 20 år – Smarte Pengers guide

Forskjellen mellom å spare 200 kroner og 1000 kroner i måneden i 18 år kan være flere hundre tusen kroner ved fylte 18 år.

Hvorfor dette betyr noe: 50 000 kroner er et greit utgangspunkt for en 20-åring, men med målrettet sparing fra fødsel kan beløpet være det dobbelte eller tredobbelte.

Hva er 50/30/20-regelen?

Regelen er en enkel budsjettmodell som mange norske banker anbefaler som utgangspunkt for privatøkonomien.

Hvordan regelen fungerer

• 50 % av inntekten til nødvendige utgifter (bolig, mat, transport)
• 30 % til ønsker (reiser, kultur, spising ute)
• 20 % til sparing og gjeldsnedbetaling – Gjensidiges spareguide

Hvordan den kan tilpasses sparing til barn

• 20 % av inntekten skal dekke ALL sparing – inkludert buffér, pensjon og barnesparing – Smarte Pengers guide
• For barnefamilier kan 20 % være knapt – da bør barnesparing prioriteres innenfor denne rammen

Virkeligheten: 50/30/20 er et ideal, ikke en fasit. For de fleste barnefamilier i Norge er 10–15 % av inntekten et mer realistisk sparemål.

Hvilken alder er barn dyrest?

Kostnadene ved barn varierer sterkt med alderen. Å vite når toppen kommer, hjelper deg å planlegge sparingen.

Kostnader i ulike livsfaser (OsloMet)

• Barn er dyrest i tenårene, særlig fra 15–18 år – OsloMets forskning
• Økte utgifter til fritidsaktiviteter, klær og utdanning
• Samlet totalkostnad per barn 0–18 år: 1,5 millioner kroner

Implikasjonen: Hvis du sparer fast beløp hver måned, bør du vurdere å øke sparebeløpet når barnet når tenårene, fordi utgiftene da er høyest.

Hvordan komme i gang med sparing til barn

Å starte er enklere enn mange tror. Her er en steg-for-steg-guide.

1. Vurder egen økonomi først – En bank anbefaler at foreldre først vurderer eget boliglån og buffer før de prioriterer sparing til barn, særlig i småbarnsfasen med høy belåningsgrad – Smarte Pengers guide
2. Velg spareform basert på tidshorisont – Under 5 år: sparekonto eller rentefond – Gjensidiges spareguide. Over 5 år: globale indeksfond eller aksjefond – Smarte Pengers guide. Mot slutten av spareperioden: flytt gradvis til lavere risiko – SKAGENs guide
3. Opprett månedlig spareavtale – Mange aktører anbefaler månedlig spareavtale til barn fordi faste trekk gjør det enklere å spare stabilt over tid og gir god risikospredning gjennom jevne kjøp – SKAGENs guide
4. Vurder BSU når barnet blir eldre – Boligsparing for unge (BSU) gir skattefordel for unge under 34 år, med årlig sparegrense på 27 500 kroner og 10 % skattefradrag – SKAGENs guide. Maksimalt sparebeløp på BSU-konto er 300 000 kroner. Skattefradraget oppnås først når ungdommen har skattepliktig inntekt – SKAGENs guide

Handlingspunktet: Start med det du kan – 250 kroner i måneden er bedre enn ingenting. Øk beløpet etter hvert som økonomien tillater det, og juster risikonivået når barnet nærmer seg 18 år.

Oppsummering

Å spare til barn handler ikke om å velge den perfekte løsningen, men om å ta et bevisst valg og holde seg til det over tid. Fondssparing i globale indeksfond er det mest anbefalte alternativet for de fleste, men valget mellom barnets og eget navn krever en ærlig vurdering av kontrollbehov og skattesituasjon. For foreldre i Norge er det klareste svaret: start tidlig, spar jevnlig – og ikke la det perfekte bli det godes fiende.

For norske småbarnsforeldre med begrenset buffer, er prioriteringen klar: bygg opp en buffér først, deretter spar til barna – eller spar samtidig, men med små beløp til barnet.

Vanlige spørsmål